Tenk på det mest uskikkelige hunden din noensinne har gjort, for så å se opp på deg med store, runde øyne og ører som flagret mens den la hodet på skakke … hvordan kan man fortsette å være sint på slikt et søtt ansikt?
Søthet. Det er det som får oss til å sukke over valpebilder og raskt tilgi kjæledyret for enkelte uskikkelige feiltrinn. Men hvorfor er hunder så søte? Hva er det med menneskets beste venn som får selv den tøffeste mann til å snakke babyspråk hver gang hunden hans ruller seg over for å få kos på magen? Det viser seg at vitenskapen bak søthet er fascinerende greier.
Hva er det som gjør en hund søt?
For å besvare spørsmålet «Hvorfor er hunder så søte?» må vi begynne med å identifisere hvordan søthet ser ut.
Vi kan selvfølgelig alle si hva som er søtt når vi ser det (og selvsagt, med våre egne kjæledyr som de søteste i verden). Men det finnes faktisk en anerkjent liste over karaktertrekk som bestemmer «søthet», under den tyske samlebetegnelsen kinderschema, som betyr babyskjema (kilde).
Her er et sammendrag av hva som gjør hunder så søte:
- Et stort hode i forhold til kroppen, eller et spesielt rundt hode
- Store, fremoverrettede øyne (dette er grunnen til at du syns hunden din er søt, mens for eksempel en steinbit … ikke er fullt så søt)
- Store, runde ører
- Lett bevegelige lemmer og vaklende gange (som forklarer hvorfor klønete valper er spesielt søte)
- Avrundet kroppsfasong
- Myke, elastiske kroppsoverflater (tenk på de delene av hunden som du bare elsker å klappe – som det myke punktet rett over nesen. Så mykt! Så godt å ta på! Så søtt!)
Grunnen til at søthet er viktig
Selv uten den hendige listen over søthetstrekk, har de fleste av oss en innebygget sans for hva som er søtt og ikke. Du ser på en nydelig, lodden hund, og du bare vet det: den der er søt. Eller du kan se på en slange og tenke: Ikke fullt så søt. Vitenskapen bak søthet blir virkelig interessant når vi begynner å tenke på hvorfor enkelte trekk smelter hjertene våre. Det er ingen tilfeldighet at alle søthetstrekkene egentlig er knyttet til ungdommelighet og til og med hjelpeløshet.
Det hele går tilbake til menneskelige babyer. Som forklart av Natalie Angier i New York Times, er trekkene for søthet de som uttrykker «ekstrem ungdommelighet, sårbarhet, harmløshet og behov», og disse trekkene vekker mors- eller farsinstinktet i oss. Med andre ord vil ting som minner oss om små, forsvarsløse babyer vekke varme følelser, som igjen gjør at vi ønsker å ta vare på hva det enn er som får oss til å utbryte «Åååh»
Hjernen vår vet nemlig ikke automatisk forskjellen mellom «menneskebaby» og «sårbart vesen av en annen art.» Hvis du ser på et bilde av en valp og en baby, får du den samme varme, gode følelsen for begge to.
Vår tiltrekning til det søte er en utviklet biologisk reaksjon. Tenk på det: Hvis vi ikke ble helt tussete over søte ting, ville vi ikke tatt vare på dem og beskyttet dem, og vår egen art ville ikke ha overlevd. Vi reagerer på søthet fordi omsorg ligger i naturen vår, uansett om det er vårt eget barn eller den kjære, bedårende hunden vår.
Hvordan hunder ble så søte
Kanskje du tenker: «vent litt, hunden min er ikke hjelpeløs». Noen ganger virker det som om den er smartere enn meg! Det at hunden har trekkene fra babyskjemaet betyr ikke automatisk at den er svak eller hjelpeløs. Enkelte studier har forsøkt å bevise at hunder har utviklet seg til å bli søtere etter at de ble temmet, slik at mennesker skulle ønske å ta vare på dem.
Det gir mening at hunder skulle bli søtere etter hvert som de ble mer avhengige av mennesker for å overleve, ikke sant? I en rapport fra Huffington Post meldes det om at et forskningsteam i Storbritannia kom frem til at omplasseringshunder som «aktivt hevet den indre pannen og videt ut øynene» ble adoptert raskere. Løftet panne, store øyne … høres helt nydelig ut for oss! Studien la frem teorien at «hunders ansiktsbevegelser har utviklet seg som respons på menneskets preferanse for barnlige karaktertrekk», hvilket betyr at jo søtere hunden er, jo mer villig er mennesket til å ta vare på den.
Disse studiene er gjennomført med små grupper, så vi kan selvsagt ikke si at det er søtheten som får deg til å ta vare på hunden din. Men vi må innrømme: når man kommer hjem fra jobb, og finner en veltet søppelbøtte og en hund som ser opp på deg med store, runde øyne, med et blikk som sier «det var ikke meningen, jeg lover» … da er det lett å lande på den konklusjonen.
Søthet ligger i øyet som ser
Selvfølgelig er det mange av oss som er glad i hunder som ikke er konvensjonelt søte. Bare se på konkurransen om verdens styggeste hund, Selv «stygge» hunder bringer frem en omsorgsrespons fra deres menneskelige forsørgere, sannsynligvis fordi de, til tross for deres mindre konvensjonelle attraktive trekk, bare er så sårbare.
Dessuten har enkelte mennesker forskjellige ideer om hva som er søtt enn andre. Det forklarer hvorfor enkelte av oss foretrekker små, tettbygde raser mens andre like langbente jakthunder best. Dette er bare antakelser. Men når man ser på hjernens reaksjon på «søthet», og det medfødte omsorgsinstinktet vårt, virker det mulig at søthet ikke bare er en liste over fysiske trekk. Søthet er en tilstand og det du synes det er.
Hva er det aller søteste ved hunden din? Del det gjerne med oss på Instagram og Facebook.
