Siden vi jobber på et kontor fullt av hunder, vet vi at bjeffing både kan være en plage for hundeeierne og et fantastisk verktøy. Selv om vi ikke nødvendigvis ser på bjeffing som hundens viktigste kommunikasjonsform – kroppsspråk er viktigere enn stemmebruk – er det en viktig måte for hunder å uttrykke seg og formidle informasjon på.
Hvis hunden din bjeffer når postmannen kommer, prøver han å varsle familien om at en fremmed nærmer seg. Hvis hunden din klynker når du går fra den første gang, uttrykker den bekymring eller misnøye med at du er borte.
Men vi kan lære mer om hva hundens bjeffing betyr. Dekoding av hundens bjeffing koker i utgangspunktet ned til tre faktorer: frekvens, varighet og stemmeleie.
1. Frekvens
Jo hurtigere hunden din bjeffer, jo mer innstendig prøver den å kommunisere. Den emosjonelle kilden til hurtig bjeffing kan være frykt eller iver, men et utbrudd av flere korte bjeff er uansett for å få oppmerksomhet raskt.
2. Stemmeleie
En hunds bjeffing kan være med høyt eller lavt i stemmeleie. Høye, skarpe bjeff assosieres vanligvis med en redd hund, mens dype bjeff er ment å være truende. Ettersom alle hunder har forskjellig stemme, er det ikke alltid like lett å skille på stemmeleiet. Et høyt, skarpt bjeff fra en chihuahua høres for eksempel ganske annerledes ut enn ett fra en grand danois.
3. Varighet
Det finnes ikke to bjeff som er like. Et raskt bjeff som høres ut som et «yipp» betyr sannsynligvis at hunden din skvatt eller ble overrasket, mens et lengre, varig bjeff eller ul kommuniserer noe annet.
Derfor er det også av betydning hvor lenge hunden din bjeffer. En hund som bjeffer ofte og for forskjellig stimulans kan gjøre det av kjedsomhet eller overstimulering, mens en som bjeffer for å varsle familien gjerne stopper så snart jobben er gjort.
Kombinasjonen av frekvens, stemmeleie og varighet skaper flere vanlige typer bjeff med bestemte betydninger. Her er en oversikt som kan hjelpe deg med å forstå hva hunden din prøver å fortelle deg.
Varselbjeff (alarmbjeff)
Varsel- eller alarmbjeff er ofte det enkleste bjeffet å kjenne igjen. Varselbjeffet er per definisjon hundens forsøk på å fortelle familien at en fremmed nærmer seg, eller om annen ukjent stimulans.
Du kan høre intensiteten som bjeffet kommuniserer. Det begynner som regel plutselig, med rask bjeffing i et høyt stemmeleie, og fortsetter med hurtige enkeltbjeff. I de fleste tilfeller stanser bjeffingen så snart stimulansen forsvinner (dvs. postmannen går sin vei), eller når hunden er sikker på at den fremmede ikke utgjør noen trussel.
Bjeffing for å tigge
Bjeffing for å tigge er den mest irriterende av alle typer bjeffing, og involverer gjerne at hunden bjeffer og/eller klynker til du gir den det den vil ha, enten det er oppmerksomhet, mat eller noe annet.
Vi vet det kan være vanskelig å høre det, men du (eller et familiemedlem eller tidligere eier) er sannsynligvis ansvarlig for å skape dette bjeffende, lille tiggermonsteret. Det begynte sikkert uskyldig, hunden din skakket på hodet og så på deg med store valpeøyne, og du ga den en bit av brødskiven din til frokost. «Aha», tenkte hunden din, «når det der virket, er jeg sikker på at mennesket mitt reagerer dobbelt så fort hvis jeg klynker eller bjeffer».
Og for å få hunden til å tie stille, gjorde du akkurat det. Men så snart tiggingen begynner, er den eneste måten å bli kvitt den på å ALDRI GI ETTER. Hvis hunden din bjeffer eller klynker for å få oppmerksomhet eller mat, ignorerer du den. Gå inn på et annet rom og lukk døren om du må. Hvis hunden din aldri blir belønnet for tiggende stemmebruk, vil det omsider ta slutt.
Men pass på! Om du gir etter bare en gang i blant, lever hunden fortsatt i håpet om at strategien virker, og oppførselen fortsetter.
Tvangsmessig bjeffing
En hund som bjeffer tvangsmessig er en hund som bjeffer på stort sett alt – lyder, folk som går forbi, fugler, ekorn, deg og resten av familien. I de fleste tilfeller er det sannsynligvis masse forskjellige følelsesmessige ting på gang under overflaten hos en hund som bjeffer tvangsmessig. Redsel er for eksempel en vanlig årsak til tvangsmessig bjeffing.
Men en sikker mistenkt årsak er kjedsomhet. Hvis du tror at hunden din kjeder seg, bør du prøve å gi den mer fysisk og mental stimulans. Turer, trening, sporings-/pusleleker og vanlig lek er grunnleggende for å få en tvangsmessig bjeffende hund som kjeder seg, til å tie stille.
Ensomhetsbjeffing
Hunder som lider av separasjonsangst bjeffer nesten alltid når den er alene. Selv om denne typen vokalisering kan variere fra klynking til bjeffing til uling, er et vanlig uttrykk langvarig bjeffing – noen ganger så lenge hunden er alene – med hyppige, forsettlige pauser.
Med denne typen bjeffing prøver hunden å rope ut og be om selskap. I pausene lytter den etter svar. Hvis du vil hjelpe hunden din med å slutte med denne typen bjeffing, kan du se serien vår om separasjonsangst.
Lekebjeffing
En hund som lekebjeffer gjør sannsynligvis dette, naturlig nok, under lek. Bjeffing som skjer under lek er ofte korte, høye voff som glipper ut i iver eller for å oppmuntre til å jakte på noe, trekke i noe eller en annen form for samhandling med deg eller en annen hund.
I en gruppe med hunder skjer det ofte at én hund tar på seg rollen som «dommer» eller «heiagjeng», og bjeffer på de andre mens de herjer. Da skjer stemmebruken ofte som flere raske bjeff ved og i nærheten av der herjingen skjer.
Uling
Hvorfor uler mange hunder når de hører en brannbil eller en lignende høy, skarp lyd? Uling er en måte for hunder å kommunisere viktig informasjon over lange avstander på – lyden bærer lenger og varer lenger enn et bjeff. Når hunden din blir med i et kor av brannbilsirener, hjelper den med å varsle om at noe er på gang, vise noen den er glad i veien hjem eller be en fremmed om å holde seg borte fra territoriet dens.
Men uling kan også bety andre ting. Uling kan noen ganger være på grunn av ekstrem nød eller fortvilelse, og en hund som er overlatt til seg selv kan ule i et forsøk på å få kontakt med noen. Dessuten er enkelte hunder avlet for å ule når de har oppdaget noe, for eksempel en jakthund som finner en kanin.
Aldersrelatert bjeffing
Etter hvert som hunder blir eldre, avtar den kognitive kapasiteten deres – akkurat som hos mennesker. Nivået av demens (kognitiv dysfunksjon hos hunder) som de fleste hunder opplever, er relativt lite. Men enkelte hunder lider på tydelige måter i sine siste år … de går i ring, finner ikke veien ut fra hjørner eller fra bak møbler, trekker seg tilbake fra familien og blir stadig mer forvirret.
Bjeffing er også et vanlig symptom på kognitiv dysfunksjon hos hunder, men det er ikke alltid den eldre hunden vet selv engang hva den prøver å kommunisere. Den kan bjeffe etter hjelp hvis den blir skremt, innestengt eller redd, eller rett og slett fordi den er desorientert.
Se alltid til en bjeffende hund som lider av demens, for å forsikre deg om at den er trygg. Trøst den, og ikke kjeft på den fordi den bjeffet. Husk at den holder på å miste kontroll over handlingene sine, den gjør det ikke for å irritere deg.